Read De dødes tjern by André Bjerke Online

de-ddes-tjern

En gruppe ungdommer reiser til en hytte for å finne årsaken til at en god venn begikk selvmord. I løpet av noen høstdøgn utsettes de for en rekke nervepirrende opplevelser. Alt beveger seg i grenseland mellom drøm og virkelighet, i et slør av uhygge, inntil psykoanalytikeren Kai Bugge skjærer gjennom mystikken og presenterer løsningen....

Title : De dødes tjern
Author :
Rating :
ISBN : 9788203195761
Format Type : Hardcover
Number of Pages : 284 Pages
Status : Available For Download
Last checked : 21 Minutes ago!

De dødes tjern Reviews

  • Vivi
    2019-03-28 13:39

    Når jeg først skulle prøve meg på en lydbok, var denne veldig grei å begynne med, i anledning påske og dette. Det var som å høre radioteater hvor Henny Moan spilte alle roller med innlevelse og bravur. Tipp topp to tomler opp!

  • Hedia Ghanizadeh
    2019-04-20 12:27

    Amusing novel with intellectual prototypes, ranging from proponents of metaphysics and spiritualism to the scientific, psychodynamic perspective (not in a strict sense, since it´s the psyhcoanalytical movement that´s represented). The criminal narrative is not that captivating, but that might as well be due to my lack of interest for the genre in general. The wide spectrum of ideas, the witty dialogues (demonstrating Bjerkes refined sense of humour, with slightly misgynistic tendencies), as well as the brilliant and precise language, made it all in all an enjoyable reading.

  • Hanne Persen
    2019-03-28 13:26

    En riktig fornøyelig bok. Psykoanalyse er gøy.

  • J.V. Seem
    2019-04-23 08:28

    Title translation: Lake of the Dead.Vogt dig, barn, for tjernets strømme.Farligt, farligt der at drømme!Nøkken lader som han sover;liljer leger ovenover.- Henrik IbsenI am totally on a crime-reading wave right now. And what's better than to read perhaps the best Norwegian crime novel of all time, by a most beloved author.Once again, this is a crime novel with as rare a thing as beautiful prose; you find yourself drinking in every sentence, not only is it a grisly, thrilling story, but it also bears witness that it's written by a most gifted poet.It also has wit and engaging dialogue; the characters are very different people with equally different, strong opinions, and eccentric ways of expressing them; makes for a nice giggle from time to time.Just like Døde menn går i land (translation: Dead Men Disembark), the closing of the book leaves you with two possible solutions; the logical one, provided by the resident psychoanalyst, and the supernatural one, given by the mystic of the group (both of them convinced that their solution is the correct one).I just love that quality; the reader can figure it out on his/her own, it makes a spooky thrill run through you all the way through the book, even when you're done, like: "Oh well, that's settled then, that's what happened." Until you think of one of those unexplainable, possibly supernatural incidents, and go: "Or...?"In this respect, André Bjerke is up there with John Dickson Carr.I take my hat off. An awesome read; mystery, suspense, detective work, dark secrets and an all-round spooky quality. Highly recommended.The movie, in black and white, from 1958 (if I remember correctly) is also very much worth a watch. It has some renowned Norwegian actors in it (these were the good, old days), as well as the writer himself in the part of Gabriel Mørk.The film scared the living daylights out of me when my mom let me watch it when I was ten, and when I recently watched it again, I felt that chill factor come over me again in a most satisfying manner (wooden-legged ghosts don't limp very fast, but they're super creepy).

  • Morten K
    2019-04-09 10:47

    The claim that this is "the great Norwegian crime novel" is a bit of a stretch. But it's still a good read - maybe more fun than eerie - but full of (in my opinion) charming do-no-gooders trying to solve a somewhat Scooby-Doo-ish mystery whilst drinking Aquavit and reading European classics.

  • Anniken Haga
    2019-04-03 12:41

    (Review in Norwegian)Jeg fikk ''De Dødes Tjern'' av en venninne i bursdagsgave for flere år siden. Jeg prøvde å lese den da, men kom ikke lenger enn til side 37 - fant eseløret, fra den gang jeg drev med slik bokskjending! - og boka har egentlig bare blitt med på et par flyttelass siden den gangen. Mye fordi jeg og venninnen falt fra hverandre. Helt ærlig hadde jeg glemt at jeg fikk den av henne, til jeg så beskjeden på første side da jeg skulle begynne å lese boka nå. På grunn av denne venninnen, hadde jeg nok også en hvis forutanelse om boka. Hun var svært fascinert av det overnaturlige og skrekk, og da jeg flere ganger hadde hørt om det mørkere aspektet av denne boken fra andre kilder, trodde jeg vel at den ville være mer...magisk... av mangel på noen bedre forklaring. Jeg har aldri lest noe av forfatteren før, og er jo ikke så glad i krim, så jeg håpet vel det skulle være noen fantastiske elementer, helt til mannen min påpekte at Bjerke var kjent krimforfatter, nærmest en klassiker her i Norge. Så jeg slo meg tilrette med en kort krimbok. Boka er skrevet på en slik måte som jeg liker å lese krim. Med masse små spor hele veien gjennom, til og med i de dagligdagse samtalene, som gjør at leseren kan gjette seg frem til hva som skjer. Jeg hadde en anelse fra ganske tidlig i boka av hva som skjedde, men det ble klarere og klarere for meg mens jeg leste. Rundt side 100 var jeg sikker i min sak, selvom det var noen elementer jeg ikke helt forsto. Det viste seg at jeg hadde rett, noe som vanligvis er en positiv ting når jeg leser en krimbok - selv en sånn ''duh''-opplevelse er bra, så lenge det er logisk hvem gjerningsmannen er. Dessverre var det også mye av avsløringen som gjorde at boken falt for meg. Mye av utgangspunktet til at saken ble løst som den gjorde, var på grunn av psykoanalyse - som kan hende jeg også brukte, ser jeg i ettertanke - og det var greit, men hele aspektet med det telepatiske, fungerte ikke for meg. Det virket som et forsøk på å lage en tvist, som ikke funket. Karakterene var også interessante. De hadde individuelle meninger og manier, men dessverre var det bare mennene som var utviklet slik. Kvinnene hadde en rolle, kanskje to, og det var å være på kjøkkenet, være redde - ok, kanskje tre - eller bli brukt for å løse saken. Det irriterte meg grenseløst, alle disse små kommentarene om kvinnens plass og kvinnens svakheter som kom inn, og det er greit at dette var en annen tid, men det var fortsatt veldig påfallende. Så nå har jeg lest den, kan jeg si med god samvittighet, og kommer nok ikke til å lese den igjen...

  • Marie Østvold
    2019-03-26 11:29

    "Tidenes beste norske kriminalroman". Nja, jeg vet nå ikke helt. Jeg er ingen krimliker/kjenner, men forsøker meg tidvis på sjangeren,og blir lett skuffet hver gang. Dette var intet unntak. Åpningen tok altfor lang tid, og det resulterte i at klimakset og resten av boka, ble altfor raskt overstått. Det blir slutt, før det idet hele tatt har startet. Språket og fordommene blir litt for mye for min del. Den er skrevet på slutten av 1930tallet, begynnelsen av 40tallet, og det er klart den er formet av tiden, men likevel, det blir tåpelig og altfor pompøst; jeg er egnetlig mest irritert over kommentarene som kommer i løpet av boken. Noe som igjen tilsier at jeg ikke helt klarer å ta historien alvorlig, og igjen blir det en dårlig opplevelse for min del. Til tross for dette, er det noen interessante elementer og dikotomier her, som trekker litt opp; det primitive/siviliserte/kultuiverte,åndelige/materielle, drøm/virkelighet/sprirituelle, og det psykoanalytiske. Likevel, når jeg er ferdig med siste side, sitter jeg igjen med følelsen av at jeg har mistet noe på veien. Det må da være noe som er bedre enn dette?

  • Tanja Berg
    2019-04-19 15:26

    This is supposed to be THE amazing, major, Norwegian crime novel. For me it all ended in a "meh" and "what exactly was it that I missed?" It was difficult getting into, the old-fashioned language (the 8th or 9th language I've inquired during my sojourn on this earth) hard to acclimatize to.Upon the suicide of a friend, a bunch of youths (that I thought were at least middle aged) head up to the forest to find out what really happened. They are plagued by visits of a long departed murderer and the sleep-walking of a dear friend. Whether the suicide was really that or murder, remains to be seen.One of the members of the group, Bugge (yeah, he rally BUGS me) is a psychologist and a major pain in the ass. He finally resolves the whole thing. *yawn* Why didn't I see that coming? Regardless, I don't really care. I had expected more. MUCH more.

  • Astrid Terese
    2019-04-07 12:56

    De dødes tjern er en spesielt god bok. Men også de andre bøkene hans er fin lesning. Så jeg anbefaler alle å lese Det mørke tjern, men også ikke å være redd for å gå videre i Bjerkes diktning. Selv om bøkene er gamle er de spennende og til tider morsomme.

  • Thomas
    2019-03-30 13:34

    Morsom fortellerstemme og fint språk. Litt svakt plott, og den psykoanalystiske avslutningen tar litt for mye av.

  • Neens Bea
    2019-03-29 12:43

    We read this in school when I was 15 or so, and then watched the film afterwards. The novel creates quite an eerie atmosphere.

  • Irwan
    2019-04-13 12:46

    Den første bok på norsk som jeg kan nyte i helheten. Historien er spennende og intrikat. Jeg vil lese mer av hans verk. Han vil nok være min favorit forfatter.

  • Helene F
    2019-03-29 11:56

    Clever, but a bit slow.